Aksjeselskap som selskapsform
Hovedtrekk og begrensninger
Aksjeselskapet er den vanligste selskapsformen i Norge. Det er mange lover som kan ha betydning for den virksomheten som drives i et aksjeselskap. I regnskapsloven finner man for eksempel regler om plikt til å avgi årsregnskap og årsberetning. Har selskapet ansatte, gjelder blant annet arbeidsmiljøloven og yrkesskadeforsikringsloven. Også de skatte- og avgiftsrettslige sidene er regulert i egne lover. Videre kan den bestemte formen for næringsvirksomhet som selskapet driver, være regulert aven egen lov. Skal selskapet drive handel med varer i næring, gjelder for eksempel lov om handelsvirksomhet, og skal selskapet drive serveringsvirksomhet, gjelder lov om serveringsvirksomhet. Alle som driver næringsvirksomhet, kommer dessuten før eller siden i kontakt med bestemmelsene i foretaksregisterloven. For aksjeselskaper er det en plikt å være registrert i Foretaksregisteret. Når man skal starte næringsvirksomhet, kan man velge mellom flere foretaksformer. Ved siden av aksjeselskapsformen kan man for eksempel organisere bedriften som ansvarlig selskap eller bedriften kan være et enkeltmannsforetak.
Viktige kjennetegn ved aksjeselskap - Ansvarsbegrensningen
Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere næringsvirksomhet på, er aksjeeiernes (deltakernes) begrensede ansvar for selskapsgjelden. At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. De kan heller ikke kreve at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale.
Siden kreditorene til et aksjeselskap bare kan søke dekning i selskapets eiendeler og formue, er det fra deres ståsted viktig at selskapet har et visst kapitalgrunnlag, og at kapitalen i en viss utstrekning beholdes i selskapet. Aksjeloven krever derfor at alle aksjeeierne må innbetale en viss ansvarskapital - aksjekapitalen - som de vanligvis ikke har rett til å kreve tilbakebetalt av selskapet. Dessuten har aksjeloven en rekke regler som begrenser aksjeeiernes rådighet over selskapskapitalen. For eksempel er det begrensninger for hvor mye de kan utbetale til seg selv som utbytte, og det er begrensninger i adgangen for aksjeeierne til å låne penger av selskapet.
Den nye aksjeloven krever at aksjeeierne må innbetale en aksjekapital på minst 30.000 kroner. Dette kan man si er den inngangsbilletten man må betale for å kunne drive næringsvirksomhet med begrenset ansvar for deltakerne. Aksjekapitalen kan være fordelt på en eller flere aksjer som skal lyde på samme beløp. En aksjeeier kan tegne seg for en eller flere aksjer. Aksjeeiernes økonomiske ansvar er som nevnt begrenset til det aksjeinnskuddet de blir forpliktet til å betale ved aksjetegningen. Et unntak fra dette gjelder i tilfeller hvor aksjeeierne setter seg ut over de regler aksjeloven oppstiller til vern av selskapskapitalen, eller på annen måte opptrer uforsvarlig, slik at selskapet eller kreditorene lider et tap. Er dette tilfellet, kan aksjeeierne bli holdt erstatningsansvarlige slik at de må dekke det tapet som er påført selskapet eller kreditorene.
Du må også være oppmerksom på at hovedregelen om at aksjeeiernes ansvar er begrenset til aksjeinnskuddet, kan fravikes ved avtale. Ved for eksempel låneopptak er det vanlig at banker krever at aksjeeierne personlig stiller en garanti for det lånet som tas opp i selskapets navn. En slik garanti innebærer at dersom selskapet ikke kan betale sine forpliktelser til banken, kan banken kreve at de aksjeeiere som har underskrevet garantien, selv dekker forpliktelsene.
Aksjeeierne
Aksjeeierne (aksjonærene) er de som eier selskapet. Ordet «aksje» betyr rett og slett eierandel i et aksjeselskap. Selskapet kan eies aven eller flere aksjeeiere og en aksjeeier kan eie en eller flere aksjer i selskapet. Når man tegner en aksje i et selskap, pådrar man seg særlig en forpliktelse, og det er plikten til å betale et aksjeinnskudd innen de frister som loven setter. Som et motstykke til dette, rar aksjeeieren en rekke rettigheter overfor selskapet. For eksempel har aksjeeierne rett til sin andel av overskuddet i selskapet (utbytte) og de har rett til å møte på generalforsamlingen og avgi stemme der. En aksje er som nevnt en eierandel i et selskap, og kan utgjøre en verdi på aksjeeierens hånd. En aksje kan dermed selges og pantsettes, men merk at det her kan gjelde begrensninger, se avsnittet «Adgangen til å omsette aksjer» i punkt 4. Når aksjen selges, overtar kjøperen de rettigheter som er knyttet til aksjen.
Vedtekter
Alle aksjeselskaper må ha vedtekter. Aksjeloven har visse krav til hva slags bestemmelser vedtektene skal inneholde. Videre kan vedtektene regulere forhold som aksjeloven ikke gir svar på. Loven gir også i stor grad adgang for aksjeeierne til å fastsette andre løsninger i vedtektene enn det som ellers ville følge av aksjeloven. Vedtektene kan bare endres av generalforsamlingen.
Organiseringen av selskapet
Det øverste organet i selskapet er generalforsamlingen. Alle aksjeeiere har rett til å møte på generalforsamlingen og vanligvis har alle aksjeeierne også rett til å avgi stemme. Vanligvis er det også slik at hver aksje gir en stemme. Selskapet må også ha et styre, som har ansvaret for den løpende forretningsvirksomheten i selskapet. Dessuten kan selskapet ha en daglig leder. For selskaper med en aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner er det valgfritt om man skal ha daglig leder.
Stiftelse av aksjeselskap (Aksjelovens kapittel 2)
Når man skal organisere en virksomhet som et aksjeselskap, må man følge reglene om stiftelse av aksjeselskap i kapittel 2 i aksjeloven. Dette gjelder både når man skal starte ny virksomhet, og når en allerede bestående virksomhet skalomorganiseres - for eksempel fra enkeltmannsforetak eller ansvarlig selskap til aksjeselskap. Det som skjer når man skal stifte et aksjeselskap, er at de som skal eie selskapet, inngår en avtale om selskapsstiftelsen. Avtaleinngåelsen innebærer at man «tegner aksjer» i selskapet, og man blir dermed «aksjonær» eller «aksjeeier». Selskapsstiftelsen skal meldes til Foretaksregisteret.
Hvem kan tegne aksjer?
Både privatpersoner og selskaper kan tegne aksjer i et aksjeselskap. Det er ikke noe krav til aksjetegnernes nasjonalitet eller bosted. Det er heller ikke noen krav når det gjelder antallet aksjetegnere. Et aksjeselskap kan ha bare en aksjeeier, men ofte er det mange.
Stiftelsesdokumentet
Den avtalen aksjetegnerne inngår om å stifte aksjeselskapet, kalles i aksjeloven et «stiftelsesdokument». De som skal tegne selskapets aksjer, må gå sammen om å opprette dette stiftelsesdokumentet. Aksjeloven stiller krav til hva slags opplysninger og bestemmelser som stiftelsesdokumentet må inneholde. Debet AS tilbyr dokumenter for stiftelse av aksjeselskap
Vedtektene
Stiftelsesdokumentet skal for det første inneholde selskapets vedtekter. Vedtektene er et reglement for selskapet med varige og grunnleggende bestemmelser om selskapets forhold. Aksjeloven bestemmer at enkelte forhold må være regulert i vedtektene. Loven er ikke til hinder for at også andre typer bestemmelser tas inn i vedtektene, men vedtektene må ikke stride mot aksjelovens regler.
Følgende forhold må være regulert i vedtektene:
Vedtektene skal for det første angi selskapets «firma» , det vil si selskapets offisielle navn.
Det offisielle navnet på et aksjeselskap må inneholde ordet «aksjeselskap» eller forkortelsen «AS», for eksempel «Bedriften AS» eller «Aksjeselskapet Bedriften».
Vedtektene skal også angi i hvilken kommune i landet selskapet skal ha sitt forretningskontor.
Dette er det stedet der selskapet skal anses å høre hjemme, og hvor aksjeeierne og andre kan komme i kontakt med selskapet. Dersom selskapet driver sin virksomhet bare ett sted i landet, vil forretningskontoret vanligvis være i samme kommune som der selskapet driver sin forretningsvirksomhet.
Også den typen virksomhet som selskapet skal drive, skal angis i vedtektene. Dette kan for eksempel angis slik: «rådgivningsvirksomhet», «rnøbelproduksjon», osv.
Vedtektene skal også fastsette selskapets aksjekapital.
Etter den nye aksjeloven må aksjekapitalen være minst 30.000 kroner. Videre skal vedtektene inneholde aksjenes pålydende. Med «pålydende» menes det kronebeløpet hver aksje lyder på, og dette beløpet utgjør det aksjeinnskuddet som minst må betales for aksjen. Aksjeloven bestemmer at samtlige aksjer må lyde på samme beløp. Antallet aksjer og aksjenes pålydende skal fastsettes slik at når det pålydende beløpet multipliseres med antallet aksjer, får man det beløpet som utgjør selskapets aksjekapital. Et selskap med en aksjekapital på 30.000 kroner kan for eksempel ha 1000 aksjer med et pålydende på 30 kroner, eller 10 aksjer med et pålydende på 3.000 kroner eller til og med bare en aksje med et pålydende på 30.000 kroner.
Vedtektene skal angi hvor mange styremedlemmer det skal være i styret. Dette kan angis med et bestemt antall, eller med et minimum og maksimum. Har selskapet en aksjekapital på under tre millioner kroner, er det ikke noe krav til hvor mange styremedlemmer man må ha, bortsett fra at det må være minst ett styremedlem.
Generalforsasmling
Aksjeselskaper må holde generalforsamling minst en gang i året der man godkjenner årsregnskapet og årsberetningen og utdeling av utbytte. Dette kalles ordinær generalforsamling. Vedtektene skal angi hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen. I tillegg til at spørsmålet om godkjennelse av årsregnskapet, årsberetningen og utdeling av utbytte etter loven må behandles på den ordinære generalforsamlingen, kan det bestemmes i vedtektene at også andre typer saker skal behandles på denne årlige generalforsamlingen. Aksjeloven krever også at det skal angis i vedtektene dersom selskapet skal ha flere daglige ledere eller dersom selskapet skal være registrert i Verdipapirsentralen. Dette er først og fremst aktuelt for de større selskapene, og vi går ikke noe nærmere inn på dette her.
Øvrige krav til stiftelsesdokumentet
I tillegg til vedtektene krever aksjeloven at også enkelte andre bestemmelser skal tas inn stiftelsesdokumentet:
-For det første skal alle aksjetegnerne angis ved navn, adresse og fødselsnummer.
-Videre skal det fremgå av stiftelsesdokumentet hvor mange aksjer som skal tegnes av hver av aksjetegnerne. Det er ikke noe i veien for at en person tegner flere aksjer eller til og med samtlige aksjer. Aksjetegnerne kan også tegne seg for et forskjellig antall aksjer.
-Stiftelsesdokumentet skal også angi det beløpet som skal betales for hver aksje. Dette beløpet kaller vi aksjeinnskudd, og det utgjør aksjetegnerens andel av aksjekapitalen. Det kan bestemmes at aksjeinnskudd skal bestå av penger eller av gjenstander. Dersom det bestemmes at en eller flere av aksjetegnerne skal gjøre opp aksjeinnskuddet i annet enn penger, gjelder det særlige regler om dokumentasjon av gjenstandens verdi og kontroll av denne.
Vær oppmerksom på at det beløpet som skal betales for aksjene, aldri kan være lavere enn aksjenes pålydende. (Aksjenes pålydende skal som nevnt fremgå av vedtektene.) Det beløpet som skal betales for aksjene, kan imidlertid gjeme være høyere enn aksjenes pålydende. I så fall sier vi at det skal betales en overkurs for aksjene. Det skal dessuten fremgå av stiftelsesdokumentet når aksje innskuddet senest skal innbetales til selskapet (forfallstidspunktet). Her må du være oppmerksom på at aksjeloven nå krever at alle aksjeinnskudd skal være innbetalt før selskapet meldes til Foretaksregisteret. Siden aksjeloven krever at selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter undertegningen av stiftelsesdokumentet, bør forfallstidspunktet settes litt tidligere enn dette, slik at man rekker å melde selskapet til Foretaksregisteret før fristen på tre måneder løper ut. Videre skal stiftelsesdokumentet bestemme hvem som skal være medlemmer av selskapets styre og hvem som evetuelt skal være selskapets revisor.
Åpningsbalanse
De som stifter selskapet, må også sørge for at det utarbeides en åpningsbalanse, som skal være et vedlegg til stiftelsesdokumentet. En åpningsbalanse er en oppstilling over selskapets eiendeler, egenkapital og gjeld på stiftelsestidspunktet. Åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Den skal bekreftes aven registrert eller statsautorisert revisor. Åpningsbalansen kan utarbeides før underskrivningen av stiftelsesdokumentet, men den kan ikke være datert lenger tilbake i tid enn fire uker før underskrivningen av stiftelsesdokumentet.
Den delen av aksjeinnskuddene som svarer til aksjenes pålydende, skal føres som aksjekapital i åpningsbalansen. Skal det betales et høyere beløp for aksjene enn den pålydende verdi, skal denne differansen føres som overkurs. Undertegningen av stiftelsesdokumentet
Som det fremgår av det vi har sagt foran, består stiftelsesdokumentet av vedtektene, enkelte andre bestemmelser som har betydning for stiftelsen, og en åpningsbalanse som skal følge som et vedlegg til stiftelsesdokumentet. Når disse tingene er på plass, skal stiftelsesdokumentet underskrives. Alle de som skal tegne aksjer, skal underskrive dokumentet og de skal datere underskriften. Når alle har underskrevet, anses selskapet som stiftet, og aksjene er tegnet. Underskrivningen innebærer at man forplikter seg til å betale aksjeinnskuddene til selskapet.
Betaling av aksjeinnskudd
Som vi har sagt, skal det fremgå av stiftelsesdokumentet når aksjeinnskuddene senest skal være innbetalt til selskapet. Selskapet må som nevnt meldes til Foretaksregisteret for registrering innen tre måneder etter undertegningen av stiftelsesdokumentet, men det kan ikke meldes dit før alle aksjeinnskuddene er innbetalt. Dette betyr at alle aksjeinnskudd må være innbetalt senest tre måneder etter undertegningen av stiftelsesdokumentet.
Dersom aksjeinnskudd betales etter forfallsdatoen i stiftelsesdokumentet, har aksjeeieren plikt til å betale forsinkelsesrente. V ær også oppmerksom på at dersom innskuddet betales så sent at man ikke rekker å melde selskapet til Foretaksregisteret innen fristen på tre måneder, vil Foretaksregisteret nekte å registrere selskapet. I så fall faller selskapsstiftelsen bort, og man må gjenta stiftelsesprosedyren.
Melding av selskapet til Foretaksregisteret
Den siste delen av stiftelsesprosessen er meldingen av selskapet til Foretaksregisteret. Som vi har sagt, må dette skje innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Før selskapet er registrert, har det ikke rett til å drive næringsvirksomhet. I meldingen til Foretaksregisteret må det fremgå at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av selskapets revisor. Dersom man i meldingen oppgir at aksjeinnskuddene er innbetalt uten at de faktisk er det, er styremedlemmene og revisor solidarisk ansvarlige for det som måtte mangle. Det betyr at de kan risikere å betale det som mangler av egen lomme.
Stftelse av aksjeselskap når aksjeinnskudd skal gjøres med annet enn penger, eller når det skal gjelde andre særlige vilkår
Vi har over beskrevet de helt enkle selskapsstiftelsene, der aksjeinnskuddene betales med penger, og det ikke er aktuelt at noen skal ha særlige rettigheter i forbindelse med stiftelsen. I dette kapitlet skal vi ta for oss noen av de særvilkårene som kan avtales i forbindelse med stiftelsen, og hvilke regler som da gjelder. Vi gjør oppmerksom på at i disse tilfellene blir stiftelsesprosedyren mer komplisert, og vi anbefaler om at råd søkes hos advokat.
Aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger
Ofte er det slik at en eller flere av dem som er med på å stifte aksjeselskapet, ønsker å skyte inn en bestemt gjenstand som aksjeinnskudd - i stedet for å betale aksjeinnskuddet i penger. En av stifterne eier for eksempel en maskin eller annet utstyr som det kan være bruk for i selskapets virksomhet. Det er fullt mulig etter aksjeloven å betale aksjeinnskuddet med annet enn penger, men i så fall gjelder det en del særlige regler. For det første må du være oppmerksom på de kravene loven stiller til hva slags eiendeler som kan brukes som aksjeinnskudd, og de reglene som gjelder for verdsetteIsen av dem. Det må utarbeides en særlig dokumentasjon i disse tilfellene og revisor må bekrefte verdien av eiendelen.
I utgangspunktet kan alle slags eiendeler som har en formuesverdi, brukes som aksjeinnskudd. Det betyr at man kan benytte for eksempelløsøregjenstander, fast eiendom, fordringer og selskapsandeler. Gjenstander som selskapet ikke har bruk for i sin virksomhet, kan man likevel ikke bruke som aksjeinnskudd. I et selskap som skal drive med rengjøring, kan man for eksempel ikke skyte inn tannlegeutstyr som aksjeinnskudd. En plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste for selskapet kan ikke i noe tilfelle brukes som aksjeinnskudd.
Et viktig spørsmål er verdsettingen av eiendelen. En eiendel som benyttes som aksjeinnskudd, må selvsagt ha en verdi som minst svarer til det vederlaget som skal betales for aksjene. Loven bestemmer at eiendelene skal vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen. Eiendelens salgsverdi etter fradrag for salgskostnader er vanligvis et uttrykk for den virkelige verdien. Hvis noen ønsker å betale aksjeinnskuddet med en eiendel i stedet for med penger, må dette fremgå av stiftelsesdokumentet. Stiftelsesdokumentet skal opplyse om hvilken eiendel som skal skytes inn, hvor mange aksjer eiendelen er betaling for, og navnet og adressen til den som skal overdra eiendelen.
I tillegg til dette skal det utarbeides en redegjørelse om eiendelen. Denne redegjørelsen skal være et vedlegg til stiftelsesdokumentet. Stifterne kan utarbeide redegjørelsen selv, men de kan også overlate det til en revisor. Hvis de utarbeider den selv, må en registrert eller statsautorisert revisor bekrefte at de opplysninger som gis i redegjørelsen, er riktige. I redegjørelsen skal det gis en beskrivelse av eiendelen og det skal opplyses om forhold som kan være av betydning for vurderingen av eiendelen og dens verdi. Man må for eksempel si noe om hva slags eiendel det er, hvilken alder den har, og i hvilken stand den er. Man skal også opplyse om hvilke prinsipper som er fulgt ved vurderingen av eiendelens verdi. Dessuten skal redegjørelsen inneholde en erklæring om at eiendelen har en verdi som minst svarer til det beløpet som etter stiftelsesdokumentet skal betales for aksjen eller aksjene.
Andre særlige vilkår
Det kan også tas inn som et vilkår ved stiftelsen at selskapet skal kjøpe en eiendel aven av stifterne. I disse tilfellene er det altså ikke meningen at eiendelen skal overføres til selskapet som et aksjeinnskudd. Det vi tenker på her er vanlige kjøpsavtaler, hvor eiendelen overføres til selskapet mot at selskapet betaler et vederlag. Man kan også tenke seg andre vilkår eller avtaler som det treffes bestemmelser om i forbindelse med stiftelsen. Det kan for eksempel bestemmes at en bestemt person skal være eneforhandler, eller at en person skal ha rett til en bestemt stilling i selskapet. Reglene beskrevet i avsnittet «Aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger», gjelder også her. Det betyr at avtalen eller vilkåret skal fremgå av stiftelsesdokumentet, og at det må lages en redegjørelse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. Stiftelsesutgifter som skal dekkes av selskapet
Det er en viss adgang til å bestemme at selskapet skal dekke de utgiftene som påløper i forbindelse med stiftelsen. Vi tenker her for eksempel på utgifter til advokat, gebyr for registrering i Foretaksregisteret og liknende. Det er imidlertid et vilkår at de stiftelsesutgiftene som selskapet skal dekke, ligger innenfor det som betales som overkurs for aksjene. Dette betyr at dersom man bestemmer i stiftelsesdokumentet at det som aksjeinnskudd ikke skal betales mer enn pålydende for aksjene, er det ikke adgang til å la selskapet dekke disse utgiftene. Dessuten er det et krav at det angis i stiftelsesdokumentet at selskapet skal dekke stiftelsesutgiftene.
Kjøpe ferdig stiftet aksjeselskap?
Om du er klar til å kjøpe ditt hylleselskap kan du gå til vårt registreringsskjema for kjøp av hylleselskaper. Du finner lenken her:
Registreringsskjema for kjøp av aksjeselskap