Selskapskapitalen - (Aksjeloven kapittel 3 og 8)
Det er et viktig kjennetegn ved et aksjeselskap at aksjeeierne har begrenset ansvar for selskapsgjelden. Ansvarsformen begrenser på denne måten kreditorenes dekningsmuligheter, og aksjeloven har derfor flere regler som har til formål å ivareta kreditorenes interesser i at selskapet har en viss selskapskapital som de kan søke dekning i.
Det som er av stor betydning her er det at aksjeloven begrenser aksjeeiernes adgang til å ta verdier ut av selskapet. Formålet med disse reglene er å hindre at selskapet i uforsvarlig grad blir tappet for kapital. Dessuten har aksjeloven regler som generelt knytter seg til selskapets egenkapitaldekning, og som pålegger en plikt til å iverksette tiltak dersom den økonomiske situasjonen i selskapet er så dårlig at videre drift kan gå ut over kreditorene.
Utbytte og annen utdeling av selskapets midler
De verdiene et selskap har, kan det ha blitt tilført i hovedsak på tre måter:
- Ved innskudd fra aksjeeierne
- Ved opptjening fra selskapets virksomhet
- Ved kreditt eller opptak av lån.
Har selskapet verdier som overstiger gjelden, har selskapet det vi kaller egenkapital.
En del av egenkapitalen er såkalt bundet egenkapital. Det viktigste elementet i den bundne egenkapitalen er aksjekapitalen, men i regnskapet kan man også finne andre former for bundne fond: overkursfondet og fondet for vurderingsforskjeller. Aksjeloven har dessuten ratt en ny regel som sier at aksjeeierne ikke kan utdele verdier til seg selv som utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen. Også dette egenkapitalkravet defineres som bundet egenkapital.
Det er bare hvis selskapet etter det siste årsregnskapet har verdier som overstiger gjelden og den bundne egenkapitalen, at aksjeeierne kan beslutte å utdele verdier til seg selv. Verdier som overstiger gjelden og den bundne egenkapitalen kaller vi fri egenkapital.
Utdeling av selskapets midler skjer normalt etter reglene om utdeling av utbytte. Alternativene til dette er utdeling i forbindelse med en nedsettelse av aksjekapitalen eller tilbakebetaling i forbindelse med oppløsning av selskapet (eventuelt ved fusjon eller fisjon).
Utdeling av utbytte besluttes vanligvis på den ordinære generalforsamlingen i forbindelse med fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen, men kan også besluttes på senere ekstraordinære generalforsamlinger. Vurderingen av om selskapet har tilstrekkelig egenkapital til å dele ut utbytte foretas på grunnlag av postene i det årsregnskapet generalforsamlingen har fastsatt for forrige regnskapsår. Vær likevel oppmerksom på at man ved vurderingen av om selskapet har tilstrekkelig egenkapital til å utdele utbytte skal gjøre fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel.
Merk også aksjelovens krav om at det bare kan utdeles utbytte dersom dette er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk. Må man for eksempel regne med at selskapet snart vil lide et betydelig tap, kan man ikke utdele utbytte selv om selskapet etter regnskapet har tilstrekkelig egenkapital.
Aksjelovens regler om utbytte gjelder selv om man kaller utdelingen noe annet. Man kan dermed ikke omgå begrensningene ved å maskere overføringen av selskapets midler som noe annet enn utbytte. Begrensningene gjelder dermed ikke bare overføring av penger, men også andre typer eiendeler (for eksempel datautstyr), og også tjenester (for eksempel lån av bil). Selv om aksjeeieren betaler et vederlag for ytelsen, kan overføringen anses som utbytte dersom vederlaget ikke svarer til de verdier som selskapet overfører. Utbyttereglene gjelder likevel ikke for utbetalinger som en aksjeeier som arbeider i selskapet, mottar som lønn. Lønnsutbetalingen må likevel ligge innenfor det som må anses som et rimelig vederlag for det arbeidet aksjeeieren utfører.
Lån og sikkerhetsstilleise til fordel for en aksjeeier.
Det er også begrensninger i adgangen for selskapet til å gi lån eller kreditt til en aksjeeier. Selskapet kan bare gi lån eller kreditt til en aksjeeier dersom lånet eller kreditten ligger innenfor rammen av det selskapet kan utdele som utbytte (den frie egenkapitalen). Det er dessuten et vilkår for slike lån eller slik kreditt at aksjeeieren stiller betryggende sikkerhet for tilbakebetalingen.
De samme begrensningene gjelder hvis selskapet skal stille sikkerhet (for eksempel pant) for et lån som aksjeeieren tar opp hos andre. Dessuten gjelder begrensningene for lån, kreditt og sikkerhetsstilleIse til fordel for noen i aksjeeierens familie eller et annet selskap som aksjeeieren eller hans eller hennes familie har kontroll over.
Avtaler mellom selskapet og aksjeeierne
I utgangspunktet kan selskapet inngå avtaler med en aksjeeier på samme måte som det kan inngå avtale med alle andre. Går avtalen ut på at selskapet skal overta en eiendel, tjeneste eller annen ytelse fra aksjeeieren mot at selskapet betaler et vederlag som utgjør mer enn en tidel av aksjekapitalen, gjelder det imidlertid særlige regler. Avtalen må for det første godkjennes av generalforsamlingen, og styret skal utarbeide en egen redegjørelse om avtalen som skal bekreftes aven registrert eller statsautorisert revisor. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal meldes til Foretaksregisteret.
Selskapet kan likevel unnlate å følge disse reglene dersom det dreier seg om en forretningsavtale som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet og som inneholder pris eller andre vilkår som er vanlige for slike avtaler. I selskaper som bare har en aksjeeier må man sørge for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig. Dette gjelder uansett vederlagets størrelse.
Krav om forsvarlig egenkapital
Aksjeloven bestemmer at selskapet skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Dette betyr at selskapets ledelse har en plikt til å foreta en fortløpende vurdering av selskapets økonomiske stilling. Sentralt i denne vurderingen vil være om egenkapitalen er så lav at en fortsettelse av virksomheten vil medføre en risiko for at kreditorene kan tape sine penger. Mener ledelsen at egenkapitalen er uforsvarlig lav, har den en plikt til å iverksette tiltak, jf neste avsnitt.
Handleplikt ved tap av egenkapitalen
Dersom styret mener at egenkapitalen er uforsvarlig lav, har styret en plikt til å foreta seg noe. En slik plikt har styret også dersom egenkapitalen er mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Loven krever at styret straks må behandle saken, og de skal innen rimelig tid innkalle til møte i generalforsamlingen.
Generalforsamlingen skal styret gi en redegjørelse for den økonomiske stillingen i selskapet, og styret skal foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Styret kan for eksempel foreslå at aksjeeierne skal innbetale mer kapital til selskapet, eller at man skal redusere eller legge om virksomheten. Er det ikke mulig å gjennomføre tiltak som fører til at egenkapitalen blir forsvarlig, skal styret foreslå at selskapet oppløses.
Generalforsamlingen står fritt når det gjelder hva den skal beslutte i en slik situasjon. Generalforsamlingen kan altså beslutte at selskapet skal fortsette virksomheten som før uten at det iverksettes ekstra tiltak. Men da må man være oppmerksom på at aksjeeierne kan bli holdt erstatningsansvarlige dersom det viser seg at denne beslutningen var uaktsom. Dette kan være aktuelt dersom aksjeeierne måtte forstå at en fortsettelse av virksomheten ville innebære en betydelig risiko for at kreditorene ville tape sine penger.