« Tilbake (Debet Regnskap Ordbok)
Kontantbeholdning
En kontantbeholdning er den samlede mengden kontanter, eller likvide midler, i en institusjon, virksomhet eller privatperson. Det er betegnelsen på midler disse til enhver tid har til rådighet for betaling av uforutsette utgifter og kortsiktige utgifter. I bedriftsøkonomien referer begrepet stort sett til en virksomhets bankinnskudd og kontanter.
I henhold til regnskapsloven skal en virksomhets kontantbeholdning føres i balansen. Dette på grunn av at disse midlene regnes for å være omløpsmidler i virksomheten, og dermed også en del av virksomhetens eiendeler. I tillegg til kontantbeholdningen er det vanlig å også ha en kassekreditt til utgifter av samme karakter. Dette er et lån virksomheten tar i en bank for å ha muligheten til å betale disse uforutsette og kortsikte utgiftene. Banken bestemmer i en slik avtale et maksimumsbeløp virksomheten har til rådighet, og kan låne av til enhver tid.
Virksomheter med god kontantbeholdning får dessuten høyere likviditet. Dette på grunn av at likviditeten sier noe om betalingsevnen til en virksomhet, og med større kontantbeholdning kommer bedre betalingsevne.
Eksempel
Keramikk AS har en kontantbeholdning på 100000 kroner. Når ovnen de bruker til produksjon velter og blir ødelagt under flytting, må de hente midler fra kontantbeholdningen for å betale kostnadene. De ender opp med å bruke 90000 kroner på reparasjoner, og sitter igjen med bare 10000 kroner i kontantbeholdningen. Dette må de i løpet av kort tid tjene inn igjen for å oppnå likviditeten de hadde før utgiften.