« Tilbake (Debet Regnskap Ordbok)
Outsourcing
Man kaller det outsourcing når en virksomhet velger å la en ekstern leverandør ta seg av arbeidsoppgaver som den tidligere selv har stått for. Outsourcing kan i teorien gjelde alle former for arbeidsoppgaver, men den vanligste formen for outsourcing er likevel at eksterne leverandører tar seg av arbeidsoppgaver tilknyttet produksjon av ulike slag for at virksomheten skal kunne fokusere på andre ting. Andre begreper som brukes om outsourcing er tjenesteutsetting, utkontraktering og konkurranseutsetting.
Grunnen til at man velger å outsource enkelte arbeidsoppgaver er ofte at det gir mulighet til å redusere virksomhetens omkostninger. En virksomhets hovedaktivitet blir sjeldent outsource, men heller mindre oppgaver som kan gjøres billigere, og i enkelte tilfeller bedre enn det virksomheten selv er i stand til. Man outsourcer da til underleverandører med høyere kompetanse på det feltet oppgaven befinner seg enn det virksomheten har selv.
Typiske områder for outsourcing er:
- Lønnsregistrering og utbetaling
- Rengjøring
- IT-drift
- Vakthold
Ved å benytte seg av andre selskaper til å gjøre disse arbeidsoppgavene både billigere og bedre enn man selv er i stand til. Outsourcing er ikke det samme som å flytte produksjonen ut av sitt eget land. Det er hovedsakelig når man gir fra seg en arbeidsoppgave virksomheten ikke ønsker å fokusere på selv til en underleverandør. Man inngår en kontraktproduksjon mellom underleverandøren og virksomheten som i enkelte tilfeller fører til et partnerskap mellom disse på sikt. En mer spesifikk underkategori av outsourcing er factoring, som vil si at man lar en tredjepart ta seg av alt som har med fakturering å gjøre for virksomheten. Ofte er det finansieringsselskap eller banker som står for slike factoringstjenester i Norge.
På lang sikt er det heller ikke uvanlig at en virksomhet kjøper opp underleverandøren de har outsourcet sine oppgaver til. Da kalles det insourcing eller innkontraktering.